Lørdag 1. september var det duket til releasekonsert for Backstreet Girls' nye plate, Shake Your Stimulator, på Rockefeller i Oslo. Backstreet Girls er vel det bandet som har spilt absolutt flest konserter på Rockefeller de siste årene. Godt besøkt har de vært alle sammen også, og denne kvelden var ikke noe unntak. I det man kommer inn ser man de nye T-skjortene, to forskjellige design, og den nye skiva til salgs. Plata kommer ikke i butikkene før i slutten av september og når det i tillegg ryktes at det finnes to skjulte bonus-spor på den versjonen som selges på konserten er det ikke så vanskelig å velge.

Dessverre fikk ikke undertegnede med seg oppvarmingsbandet, Dirty Callahans, som etter sigende gjorde en kjempejobb.

Backstreet Girls kommer på scenen til introen fra den nye plata og smeller derfra og rett over i Barbie Wire. Det har alltid vært en åpningslåt som har fungert meget bra for gutta og det gjør den også i kveld. Straks siste tone er slått an, kjøres det i gang med nok en klassiker, Black Boogie Death Rock'n'Roll, som sitter som en bombe den også. Gutta ser ut til å være i storform og særlig gitarist Petter Baarlie er høyt og lavt nesten hele konserten, samtidig som han lirer av seg rock'n'roll licks, soloer og riff i verdensklasse. Dan Thunderbird trakterer bassen stødig som alltid. Burnem Muller, vokalist og intergalaktisk superstjerne, har både stemmen og energien med seg i kveld han også. Det mest spennende for fansen er nok uansett å endelig få høre den nye trommisen, Martin H-Son, live. Og for de av dere som ikke fikk med dere konserten, kan jeg betryggende rapportere at Martin spiller som han skal. Stødig, energisk og ikke minst dynamisk, akkurat sånn en Backstreet Girls'-trommis skal spille. Han har fortsatt litt å gå på for å få kjørt seg ordentlig inn i bandet og det skal bli moro og høre hvordan de kommer til å vokse sammen musikalsk, men det var allikevel ingenting å utsette på spillingen hans.

Vi får She's So Bad før gutta spiller kveldens første nye låt. Hell Will Pay åpner med trommer og et tøft midt-tempo AC/DC/Backstreet riff og fortsetter sånn også. Låta er ganske umiddelbar og sitter fort. Publikum ser ut til å ta av godt på denne. Personlig synes jeg dette var den av de nye låtene som fungerte absolutt best denne kvelden.

Videre følger en greatest hits-kavalkade som sitter veldig bra, før vi får servert radiosinglen fra i fjor sommer, Hey Ho Let's Quo. Ronny (Ronny Pøbel) og Erik (Rampant Dogs) befinner seg på hver sin side av scenen med store "Hey Ho Let's Quo"-skilt i kjent Ramones - "Gabba Gabba Hey"-stil. Chanten blir trukket ut en del og det er god stemning blant publikum der de skriker med.

Etter dette blir Morten (gitar) fra Dirty Callahans introdusert som gjestegitarist på kveldens siste nye låt, Turning Purple. Dette er en låt Backstreet Girls har skrevet til sin gamle kompis og by-original Harald Tredal. Låta er mer punkete og fungerer greit, men er ikke så lett å få taket på som Hell Will Pay. Dette forandrer seg muligens etter at man har fått satt seg inn i den nye plata litt bedre.

Slageren "Gimmie Just A Second" avslutter det ordinære settet og publikum virker storfornøyde.

Etter en liten pustepause bak scenen er gutta på igjen og kjører hardt på Loaded. En låt mange av fansen har hyllet til bandets beste noensinne. Kvelden avsluttes med klassikeren Gypo hvor store deler av rocke-Oslo er på scenen for å kore. Ronny Pøbel var på igjen og flere medlemmer og eks. medlemmer av Trashcan Darlings, samt en og annen som undertegnede ikke dro kjensel på.

Det var lite å sette fingeren på i negativ retning fra kveldens konsert. De fleste merket at Burnem Muller bomma på andre verset på Hell Will Pay, men det rodde han så fint i land at det bare var sjarmerende. Hørte også enkelte som klaget på lyden. Selv hadde jeg ikke noen store problemer med den, men Rockefeller er jo et vanskelig lokale å stille lyd i, så der kommer mye an på akkurat hvor man står og den slags. Personlig synes jeg det som trakk mest ned var de altfor lange mellomrommene mellom en del av låtene. Petter byttet ofte gitar og det tok, av en eller annen grunn, gjerne en del tid også. Når Burnem så hadde sagt alt han hadde tenkt å si og både publikum og band blir stående og vente på Petter, faller energinivået på det hele en smule... selv om jeg er sikker på at det ikke var mer enn 15 sek - 1 min det var snakk om på det meste. Men med et band som har så energiske låter virker dette fort litt lenge.

Det som derimot var svært positivt denne kvelden var avslutningene på en del av låtene. Backstreet Girls er et band som er glade i å trekke ut sluttene litt når de spiller live og denne gangen hadde de virkelig gjort seg flid også. Ingen av sluttene var trukket ut for lenge, men undertegnede la merke til flere små, innøvde detaljer som fungerte veldig bra! Dette satte en ekstra liten piff på stemningen for oss som har sett bandet mange ganger før.

Alt i alt var dette en kjempekonsert og en solid feiring av nytt plateslipp fra et av Norges beste band.

24. september er Shake Your Stimulator å finne i butikkene, så legg til side spenn med en gang!


Set-liste
Barbie Wire
Black Boogie Death Rock'n'Roll
She's So Bad
Hell Will Pay
Monster In My Cadillac
Boogie My Life Away
Hiroshima Shaking
Awright, Awright, Awright
Panic In Pussyland
Medicine Man
Hey Ho Let's Quo
Turning Purple
Give Me Just A Second
+
Loaded
Gypo