Carmina Burana finner sted på Fagerborg kirke i Norge.
Se billettleverandørens side for billettpriser og kjøp: https://bislettguttekor.ticketco.events/no/en/e/carmina_burana
Flere hundre stemmer i monumental harmoni. Bli med på sesongens heftigste konsertopplevelse!
Dirigent: Marius Astrup Thoresen
O Fortuna!’ – Det overveldende åpningen i Carl Orffs veldige kantate Carmina Burana er en av musikkhistoriens mektigste og mest berømte åpningssekvenser. Bli med på sesongens heftigste konsertopplevelse når Bislett guttekor med venner inntar Fagerborg kirke i en musikalsk feiring av lykken, lysten og livet!
Når Oslo Filharmonien arrangerte konserten sa de følgende: O Fortuna, du verdens herskerinne, du ustadige, skånselsløse, deg vi alltid håper på, men aldri kan stole på. Du som gir den høyeste lykke, men som like fort tar den ifra oss igjen.
Slik begynner Carmina Burana, som en samstemt klage over menneskets utsatthet. Og slik slutter Carmina Burana, med nøyaktig de samme ordene, med nøyaktig den samme musikken. Menneskene er låst i en evig runddans av uforutsigbar glede og sorg. Å dele disse betingelsene, synge dem ut og feire når lykkehjulet tar oss med oppover, er et av fellesskapets eldste ritualer.
I 1934 ble Carl Orff (1895-1982) kjent med en 1800-tallsutgave av middelaldermanuskriptet ‘Carmina Burana’, og etter å ha fått hjelp av vennen Michel Hofmann til å velge ut tekster til en libretto, begynte han å komponere en storslått scenisk kantate med samme navn. Teksten er på latin – med enkelte innslag av middelhøytysk – og er en serie refleksjoner over livets gleder, lyster og fristelser og hvordan lykken (Fru Fortuna) styrer verdens gang.
Orff ble inspirert av melodiske vendinger i musikk fra 1500-tallet, og tonespråket kan utvilsomt gi assosiasjoner til både verdslig dansemusikk og sakrale stilidealer fra denne tiden. Enda mer iørefallende er Orffs karakteriske og direkte uttrykksmåte. Musikken minner lite om den komplekse modernistiske musikken som preget første halvdel av 1900-tallet. I stedet bruker Orff orkesteret og koret på en usedvanlig effektiv måte for å oppnå mest mulig kraft og spetakkel. Både det rytmiske drivet og den fargesprakende orkestreringen kan minne om Stravinskijs tidlige orkesterverker, men i Orffs hender blir resultatet nærmest filmatisk.
Åpningskoret ‘O Fortuna’ er verkets desidert mest berømte del og en av den klassiske orkestermusikkens aller største ‘hits’. Nummeret har en mystisk kraft og et dramatisk uttrykk som kunne gått rett inn ‘Ringenes herre’ eller lignende episke storfilmer. Så har nettopp denne delen av Carmina Burana også blitt brukt og misbrukt i hundrevis av filmer, TV-serier, reklamer, dataspill og mange andre populærkulturelle sammenhenger. En av de mest kjente er kanskje sekvensen fra filmen ‘The Doors’ (1991) der ‘O Fortuna’ brukes for å illustrere lederskikkelsen i bandet og hans stoffmisbruk.
Carmina Burana har vært umåtelig populær helt siden den spektakulære urfremføringen i Frankfurt i 1937, og selv ikke nazistenes klamme omfavnelse av verket på 1930- og 1940-tallet kunne rokke ved dets popularitet. Også etter krigen ble det fremført over hele verden til stor jubel fra et større publikum enn den klassiske orkestermusikken vanligvis klarte å nå. Dette er musikk som treffer som en knyttneve i magen – uavhengig av om du liker rock, pop, klassisk, EDM eller heavy metal.
