Happy Hour på Vaterland finner sted på Dikemark i Norge.
Se billettleverandørens side for billettpriser og kjøp: https://nowwearehere.ticketco.events/no/en/e/happy_hour_paa_vaterland
Da Tilla Christiansen flyttet til ektemannens hjemsted Øvre Hvalstad i Asker i 1899, tok hun det navnet som fortsatt lyser i Askers kulturhistorie: Tilla Valstad. I tillegg til å være forfatter av både fiksjon og dokumentarstoff var Tilla Valstad lærer ved Vaterland skole på Vaterland i Kristiania fra 1898 til 1920. Hun dagpendlet til og fra Vaterland, og på toget hjemover skrev hun notater om skoledagen; elevenes gjøren og laden og ufiltrerte replikker.
De ble til boken «Et år i Vaterland» (1925), og er kanskje den nyttigste kilden til kunnskap om livet i bydelen på begynnelsen av 1900-tallet. En dag hver vår tok Tilla med seg elevene sine til gården på Hvalstad, og dette var skoleårets absolutte høydepunkt, bare å sitte på toget var en eksotisk og skjellsettende opplevelse for barna, for ikke å snakke om Hvalstads grønne enger med kyr og sauer.
I «Happy Hour på Vaterland» gjør vi bruk av Tilla Valstads historier. Men hun er selvsagt ikke den eneste som har skrevetom bydelen:
«I Karl XIIs gate bodde Halvor Faen, Meksikanern, Gudmund Herken, Kingeln, Jens Japen, Stakan, Kranse-Laura, Hans Slimålen og Mossekråka. Vannposten frøys når det ble striekulde. Jeg fikk juling av frøkena fordi jeg var møkkete på halsen. Det var fellesdo i bakgården og tett med rotter og vegglus. Men i Vaterlandskirka fikk vi melk og klær og fettlærstøvler.» Sitatet (forkortet) er notert etter Rolf Gustavsen, som fortalte om barndommen sin på Vaterland på tidlig 1900-tall til byhistoriker Erik Oluf Melvold.
Noe slikt kunne aldri vært skrevet av noen forfatter, ikke en gang av Ernest Hemingway eller Alf Prøysen. Til det høres det for virkelig ut. Sitatet ble en tydelig inspirasjon til Vaterland Blues, en av sangene i cabareten, som fikk sin form på tross av at gutta på Vaterland på den tiden umulig kunne ha kjent til blues.
«Åttitallet var en dans på en rosa champagnesky. Det var preget av stort forbruk, jappetiden, nilitersklubben på Barock hvor de som hadde kjøpt magnumflaske med sjampis fikk en plakett. Alt dette var veldig åttitall. Så kom børskrakket i 1987, og da løp alle som hang på den veggen og ville skru ned skiltene sine. Da var det så flaut at man hadde vært med på den galeien.» Gründeren Olle Thorvik sa dette til Verdens Gang i 2020, samme året som han ga ut sin «Nattverden», boken om det sagnomsuste tiårets uteliv sett innenfra. For vilt til å være sant, vil noen utenforstående tenke, men nei. Igjen triumferer virkeligheten over fiksjonen.
Større kontraster enn mellom disse to tidsbeskrivelsene er knapt mulig.
Så hva er forbindelsen mellom hovedstaden på 1980-tallet og Vaterland 100 år tidligere? Ingen i det hele tatt, selv byen har skiftet navn. Utgangspunktet for denne cabareten var en ide om å skrive noe om det mangfoldige som foregår – synlig og ikke fullt så synlig – i alle deler av den tilværelsen som går under navnet «hotell- og restaurant-bransjen». 1980-tallet er et tilforlatelig utgangspunkt for det. Så dukket det opp et spøkelse. Det hører med til denne historien at premieren fant sted på «Abelone Kjøkken&Bar», beliggende på Vaterland. Spøkelset hadde vært der hele tiden, men så nærværende at vi hadde ikke sett det. Og det begynte med spørsmålet: hvem i all verden er/var Abelone?
Som svar på det spørsmålet trådte Abelone Constance Christensen selv ut av historien, hjemsøkte oss og fortalte hvordan cabareten måtte bli og hva den skulle hete.
I dag reiser vi, som Tilla Valstad gjorde hver dag, tilbake til Vaterland, og tar publikum med på en jubileumsforestilling, stadig avbrutt av en skravlebøtte fra Nord-Fron og en brokete blanding nyskrevet musikk, fra blues og ballader til pop og rock via ei god, gammeldags revyvise. Cabareten er skrevet av Terje Nordby, i samarbeid med Espen Rognlien, Nordby har også ansvaret for musikk og regi. Utøvere er Espen Rognlien og Strengelauget (se bilde).
Utøvere:
Aage Schou (BANJO, BOUZOUKI, OG DIVERSE PERKUSJONSINSTRUMENTER) er utdannet kunstner og keramiker, og med flere separat utstillinger. Som musiker har han spilt flere instrumenter i mange sammenhenger, og trommer med Complaints, White Willow og Nippon Art.
Øyvind Volan (GITARER) er rørlegger og bredspektret gitarist som også trakterer trommer, en kjent skikkelse i Askers musikkmiljø, og har spilt på festivaler og konserter til alle døgnets tider siden 80 tallet.
Espen Rognlien (FORTELLING/SKUESPILL/SANG) har, på tross av utdannelse som rørleggermester, spilt teater store deler av livet.
I 2016 hovedrollen i Nordbys «Judasevangeliet», spesialskrevet for ham, av en fremstående teaterkritiker fremholdt som en av årets tre viktigste norske teaterforestillinger. I tillegg flere biroller i suksessfylte tv-serier som «Førstegangstjenesten» og «Jul i Blodfjell».
Terje Nordby (TEKST OG MUSIKK, GITARER OG MUNNSPILL) var på 1980-tallet Tramteatrets forfatter og fikk i 1995 Ibsenprisen. Etter 10 år som aktivt redaksjonsmedlem av «Hallo i Uken» fortsatte han som dramatiker på 2000-tallet. Nordby har skrevet mer enn 20 bøker, og produsert 400 radioprogrammer om mytologi (Mytekalenderen). Han skriver fortsatt, er foredragsholder, musiker og styremedlem i Fortellersentrum.
Strengelauget sto bak suksessen «Øl med Jesus» i 2024. En innspilling
av de beste sangene derfra blir i disse dager lagt ut på Spotify.
